Jeg skal skrive et nytt blogginnlegg, og jeg kunne skrevet om alle dagene fra forrige gang til nå, men det får bli litt senere, for akkurat nå vil jeg bare skrive og mimre om én av dagene. Nemlig fredag 1. mai.
Jeg stod opp ca. 10.00 siden Helene Sofie hadde sovet her, og skulle reise på svigerbestemorbesøk til Meløy. Mamma og Sigrid var på tur til Skien i konfirmasjon til mine tvillingsøskenbarn Ole og Sindre. Pappa var fremdeles hjemme, litt for å være på hytta, litt for å passe på at jeg kom meg hjem etter russefestene, noe som virkelig aldri har vært noe problem, men det er utrolig godt å tenke på at de bryr seg så mye om meg.
Han er en snill mann min pappa. Den morgenen fortalte han at før han hadde lagt seg kvelden før, hadde han kjørt seg en runde rundt rensåsen og i rønvika for å sjekke at ingen hadde tatt større skader under russedåpens fest og fyll. Han fant en gutt som lå hengt over ett gjerde og spydde, men som til slutt klarte å fortelle hvem han var sånn at pappa fikk kjørt han hjem. En snill mann min pappa.
Etter det spurte han om ikke jeg skulle være med å gå i 1. mai-tog. Dette hadde jeg faktisk ikke tenkt på før, men akkurat da, fant jeg ut at, hvorfor ikke? 1. mai-tog er jo en lur ting, som både jeg bør støtte opp om. Og oljeboring i vestfjorden er jeg ikke så begeistret for heller. Dessuten var det knallfint vær og jeg hadde ingenting jeg skulle gjøre før litt senere på dagen.
Så da gikk jeg en fin liten runde rundt byen bak Bodø Janitsjar, før vi endte opp på folkets hus. Der skulle det være taler osv. men først sprang jeg og kjøpte is til meg og pappa. Fikk helt 17. mai-stemning!
Da jeg kom inn på folkets hus følte jeg at jeg var kommet rett inn i "Gymnaslærer Pedersen" og arbeiderbevegelsen på 70-tallet. Først skulle vi stå stille i ett minutt for å "hedre de falne kamerater som hadde gått bort i løpet av året". Når så det minuttet hadde gått, og alle hadde satt seg, reiste vi oss på nytt for å synge internasjonalen. jeg ble litt beroliget av at det var en del flere enn meg som ikke kunne den, men det er tydelig at arbeiderbevegelsen fremdeles ligger dypt i mange Bodø-hjerter.
Så var tiden inne for å kjøre til flyplassen og hente Eirin fra Alta. Hun var en overraskelse som bare jeg, Ane og Jørgen visste om. Ganske morsomt sånt! Jeg tok med meg Albertine og Ane og kjørte ut mot flyplassen. Der fant vi ut at vi hadde ganske god tid, så vi utnyttet like godt tiden med å ta russekravet om å være pikkolo i 20 min. siden det var 1. mai og Bodø vi snakker om var det ikke all verdens folk som skulle reise. vi måtte faktisk springe bort til biler og spørre om vi fikk hjelpe dem litt... men gøy var det!
Så kom Eirin og Jørgen var lykkelig, han hadde gledet seg ganske mye. Vi pikkoloerte (verbform av ordet pikkolo) litt for henne også, før vi kjørte for å overraske Ole Tobias. På veien tok vi like gjerne 20 runder rundt ei rundkjøring... Ole Tobias ble så sjokkert at han nesten besvimte, Mission Accomplished.
Etter at jeg hadde fått ryddet og ordnet litt hjemme, kjørte vi til Hunstad Kultursenter der vi skulle ha Tensing-øvings-helg, for å lage middag til oss selv og de som var ute og filmet dramasnutter. Vi tok også med oss Helene Mo på veien siden hun er så trivelig;)
Etter å ha spist masse god Pizza, og skremt Marius uten at han helt skjønte det (Eirin stod inne i kjølerommet, men Marius så ikke at det var henne og gikk ut igjen) fant vi ut at vi skulle gjennomføre noen russekrav, og bandt Helene sortruss fast til flaggstanga med gaffa. Så kastet vi vann på en liten gutt som holdt på å irritere vettet av oss med å banke på vinduet eller kjøre i døra med sykkel. Det får da være grenser for hvor snillruss vi skal være!
Andre russekrav som ble gjennomført var å surre inn Marius sin bil med dopapir, stoppe på rødt og bytte plass utenfor bilen, sparke i dekkene mens det var grønt, en mann ble så sint at han la seg på hornet og holdt på å kjøre i bilen min da vi stoppet rett foran han på rødt. Noen folk eier virkelig ikke sans for humor!
Så kjørte jeg og Helene inn til byen for å sjekke stemninga på bystranda i Breivika og den var ganske god. Mange fine folk, og bare fint vær:D Møtte tilogmed Charlotte som jeg ikke hadde sett på nesten 2 uker. Så lekte vi hermegåsa etter Caroline Revysjef i 20 minutter før hun i det hele tatt oppdaget det! Ikke så lett å være russ... Etterpå gikk vi opp til skolegården der russebussene stod, og hang en stund utover natta før vi syklet hjem.
Husker at andre sa de hadde en lørdagsfølelse denne dagen selv om det var en fredag, men for meg var denne dagen så tatt ut av alle sammenhenger at den føltes både da, og i ettertid som en helt fullkomment feriedag. Jeg trengte virkelig en sånn dag. Det er jo slike dager man lever for!
Tusen takk til dere som var med på å gjøre dagen så bra!
Det slo meg her om dagen, at for bare to år siden, hadde jeg mine siste uker på musikklinja! Tenk at jeg faktisk gikk der ett helt år! Jeg hadde faktisk tentamen i sang, piano og gitar! kan avsløre at jeg knapt har rørt en gitar siden den tid... 
